fakta

Fakta om meditasjon og avspenning Avspenning hjelper mot hjerte-kar-sykdommer Av KRISTIN HØYER LUND - Stadig flere påviser mulige sammenhenger mellom avspenning av muskler og bedring i sykdommer som har med hjertet å gjøre. I det prestisjefylte britiske tidsskriftet Lancet er det nylig publisert en større undersøkelse om avspenningens virkning på pasienter med hjerte-kar-sykdommer, utført av Sandra Patel, opplyser Leik Woie, overlege ved kardiologisk seksjon ved Sentralsjukehuset i Rogaland. - Som i veldig mange undersøkelser som berører livsstil, er det vanskelig å sikre at resultatene er entydige. Men det er spennende forskning. Det er jo ikke noe nytt at stress fører til dårligere livskvalitet, sier doktor Woie. - Men det nye ligger i metodene for eksempel Sandra Patel benytter i arbeidet med pasienter. Hun har blant annet benyttet yoga som en måte å spenne av muskulatur på. I det hele tatt er det viktig å være oppmerksom på livsstilen som helhet. Vi vet at det er sunt å spise flytende oljer og fisk, og at menyen til befolkningen rundt Middelhavet i så måte er anbefalelsverdig. Og nå begynner vi altså å vite mer om sammenhengen mellom muskulatur og hjerte-kar sykdommer, sier overlege Woie. Stavanger Aftenblad 21.oktober 1992 Blir friskere av meditasjon Folk som mediterer, kommer sjeldnere på sykehus enn andre, viser en amerikansk undersøkelse i følge svenskenes legetidsskrift «Läkartidningen». I aldersgruppen under 40 år var det 50 prosent færre innlegginger på sykehus blant de mediterende enn blant mennesker i kontrollgruppene og for de eldre var forskjellen enda større: 70 prosent. Det var lavere tall for alle sykdomstyper som ble tatt med: nervesystemet 87 prosent, hjertesykdommer 87 prosent, muskel- og skjelettsystem 70, svulster 55 prosent, infeksjoner 30 prosent og psykiske plager 30 prosent. I en kommentar i Dagens Nyheter sier den svenske hjerneforskeren og psykiateren Per Mindus at meditasjon gir avspenning og motvirker utbrenthet, men også at de som mediterer ofte er mer lydhøre for kroppens signaler og velger kost og mosjon på en mer bevisst måte. Bergens Tidene 18.september 1989 Meditasjon kan senke blodtrykket Meditasjon har gunstig innvirkning på blodtrykket. New York Times Magazine (11. des. 1988) forteller om forsøkspersoner som ble utsatt for forskjellige former for stress - fra støy til matematiske oppgaver. Blodtrykket deres under stress forandret seg merkbart i løpet av en periode på 30 medikamentfrie dager hvor de mediterte og gikk på sunn diett. Både Harward og University of Massachusetts kan rapportere om gode resultater med meditasjon mot for høyt blodtrykk. Nå anbefales metoden prøvd først overfor mennesker som får konstatert for høyt blodtrykk av det nasjonale hjerte-, lunge- og blod-instituttet. Dersom meditasjonen ikke fører fram, tilrås medisiner. Også de som allerede var på blodtrykksenkende medikamenter, hadde nytte av meditasjon. Deres blodtrykk forbedret seg, og de kunne redusere dosen - noen kunne slutte helt. Ved siden av meditasjon - som bør læres og dessuten praktiseres daglig - finnes det andre metoder som også er gunstige, som for eksempel avspennigsmetoder som autogen trening. Stavanger Aftenblad 2.januar 1989 Norske næringslivsledere må bli mer kreative AV TOR EINAR LJØNES Løsningen for norske arbeidsledige ligger ikke i nye, statlige tiltakspakker. Problemene kan bare møtes ved at næringslivslederne blir mer kreative. Og det kan de bli ved å meditere. Ikke uten mål og mening, men etter en teknikk som kan læres mot betaling. Det er Harald S. Harung, en av veteranene innen meditasjon, som kommer med det glade budskap til næringslivet. Han er blitt invitert til å forelese om emnet på den åttende Verdens produktivitetskongress i Stockholm. - Poenget er at vi må bli mer effektive, samtidig som vi helt opplagt trenger å skape flere arbeidsplasser. Tilsynelatende kan det se ut som et dilemma, sier Harung. Han bruker mye av foredraget sitt til å forklare hvordan de to motsetningene kan forenes. Mangler evner Harung mener at svært få mennesker har evnen til å bryte ut fra etablerte mønstre. Han anslår at bare mellom fem og ti prosent av norske ledere har den evnen. Dessuten fungerer ikke den hierarkiske styringsmodellen som ble utviklet i det gamle industrisamfunnet i kunnskapssamfunnet. - Tidligere kunne folk få beskjed om hva de skulle gjøre, arbeidsoppgavene var relativt enkle, og de fleste hadde ingen problemer med å ha oversikt over sin virkelighet. Nå er man helt avhengig av å gi informasjon på en slik måte at folk selv kan ta avgjørelser. I stedet for å gi enkle beskrivelser av arbeidsoppgaver, må man heller definere kvalitetsmål og stimulere til egen innsats og initiativ, sier Harung. Han viser til at utdanningssystemet vårt er tilpasset den gamle tankegangen. Det er rettet mot å lære opp teknikere, de som gjør tingene riktig. Strategene er det liten plass for. Det er de som gjør de riktige tingene. Det er dem vi trenger nå. - Se på oss, på sivilisasjonen vi er en del av. Vi har nådd et teknisk nivå som er imponerende, det er nesten ikke det tekniske problem vi ikke har funnet en løsning på. Men naboen vår har ikke arbeid. Utgiftene til sosialvesenet er rekordhøye. Det er noe som ikke stemmer her, sier Harung. Mer kreativitet Han mener at han har funnet ut hva som er galt i regnestykket. Hans budskap til sjefene er: - Bli mer kreative. Bli flinkere til å skape nye arbeidsplasser. Det kan dere bli ved å bruke meditasjon. - Problemet er i alle fall ikke at arbeidsoppgavene mangler. Dem er det nok av. Redskapene for å gjøre jobben har vi også i de aller fleste tilfeller. Vi har til og med et økonomisk system som fungerer. Det som mangler, er folk som kan se mulighetene og realisere dem. - Hvordan kan vi så utdannestrategene? De menneskelige egenskapene som kreativiteten bygger på er som regel ferdig utviklet i 17 til 20 års-alderen. All forskning viser at det ikke skjer noe på dette området av personligheten uten at man gjør en spesiell innsats. Her er det vi kommer inn med den mest effektive løsningen, sier Harung. Han hevder dessuten at han har haugevis med eksempler på bedrifter som har brukt meditasjon som “medisin” og som har opplevd imponerende resultater. Dagens Næringsliv 3.juni 1993 Med meditasjon forlenger du levealderen AV PERNILLE LØNNE CHRISTIANSEN Folk som mediterer synder Ikke. Iallfall Ikke mot sin helse. Meditasjon senker blant annet blodtrykket mer effektivt enn om du dupper av på sofaen. Amerikanske mediterende har 87 prosent færre hjertesykdommer enn sine Ikke-mediterende landsmenn, og de legges inn på sykehus 70 prosent mindre enn andre. Forsikringsselskaper premierer dem nå med store rabatter for den timen de daglig sitter stille og gjentar sitt «mantra». - Jeg sammenlignet blodtrykket hos deltagerne på et begynnerkurs i meditasjon med et annet kurs på Friundervisningen som ikke var avslapningsrettet. I løpet av noen kurskvelder var blodtrykket hos dem som lærte å meditere, klart lavere i forhold til kontrollgruppen. Ikke dermed sagt at folk med sterkt forhøyet blodtrykk bør droppe medisiner, diett og mosjon og konsentrere seg om stillesittende nedstressing. Men meditasjon er et fint supplement, sier psykolog og lege Are Holen. Et amerikansk forsikringsselskap sammenlignet helsen til 2000 mediterende med 600 000 ikke-mediterende. Resultatet er gjengitt i den svenske legeforeningens tidsskrift: Mennesker i aldersgruppen under 40 år som mediterte, var innlagt på sykehus 50 prosent sjeldnere enn ikke-mediterende. Over 40 år var forskjellen enda mer slående - 70 prosent mindre sykehusopphold. Mediterende ble lagt inn på sykehus med svulst 55 prosent sjeldnere enn andre, med hjertesykdommer 87 prosent sjeldnere, psykiske lidelser 30 prosent sjeldnere og 87 prosent sjeldnere med sykdommer i nervesystemet. For 17 av de 18 undersøkte lidelsene var mediterende innlagt sjeldnere enn andre amerikanere. - Slike tall kan virke vel optimistiske. Mange vil spørre om det ikke er en spesielt frisk del av befolkningen som mediterer. Til en viss grad er det jo et overskuddsfenomen at man plukker opp en slik nedstressingsmetode og nyttiggjør seg den. På den annen side søker mange meditasjon som hjelp for personlige problemer eller psykosomatiske lidelser. Stadig flere leger nevner meditasjon som én mulig metode for mennesker som trenger å takle sin stressede tilværelse på en bedre måte, sier Holen. - Det stemmer, sier bydelslege Tron Torkildsen på Lindeberg helsesenter i Oslo. - Jeg foreslår stadig meditasjon for pasienter med kronisk ressursmangel. Dessverre er både lege og pasient altfor ofte opptatt av symptomer som spente muskler, smerter, tretthet, angst, søvnløshet og depresjoner. Vi behandler dem istedenfor å diskutere hvorfor pasientene har fått slike plager. Det er viktig å bli seg bevisst hvordan man enten kan forandre livssituasjonen eller prøve nye måter å skaffe mer energi til å klare den stressede hverdagen. Som lege kan jeg bare foreslå ulike metoder. Pasientene må selv ta ansvaret for sin helse, sier Torkildsen. Han anbefaler ofte meditasjon for den store gruppen mennesker med for høyt blodtrykk. Ved siden av mosjon og bedre kosthold vil meditasjon være med på å forebygge medikamentbruk for alle med undertrykk over 80. Torkildsens siste pasient er et typisk eksempel: Pasienten var bekymret for sitt høye blodtrykk, og legen avslørte at mannen brukte alkohol for å stresse ned. - Kan jeg inspirere ham til å meditere for å «lande» efter en slitsom arbeidsdag istedenfor å helle i seg noen drinker, ville jo det ha dobbelt positiv virkning på blodtrykket! Om ikke dét er inspirasjon nok, refereres herved en annen effekt av meditasjon publisert i samme Läkartidningen: En studie har påvist at folk som har meditert mer enn fem år, har kommet 12 år kortere i sin biologiske aldringsprosess enn hva den kronologiske alderen skulle tilsi. Ikke rart de får rabatter i amerikanske livsforsikringsselskaper! Aftenposten 22. okt. 1988