artikkel

 

Guruens dilemma

Peter Øvig Knudsen, November 25th, 2002

Den danske yogi Swami Janakananda har nylig fylt 60 år. Få personer har hatt større innflytelse på utbredelsen av yoga og meditasjon i Skandinavia og Nord Europa enn ham. Han er grunnleggeren av Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole. I dette intervjuet ser han tilbake på over 30 år som yoga og meditasjonslærer, og reflekterer over et langt liv med yoga. Å møte Swami Janakananda dypt inne i en svensk skog er også å møte en av min ungdoms tidligste gururer igjen etter mer enn ti år. Med sitt buskete gråskjegg, det mere enn skulderlange håret og markerte ansikt ligner Swami Janakananda Saraswati bildet på en østlig yogi. Men faktisk er Swami Janakananda født for seksti år siden i København av erkedanske foreldre, het en gang Jørgen og gikk som fjortenåring i snekkerlære. Etter et opphold i India i slutten av sekstiårene reiste Janakananda hjem og startet Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole, som fikk hovedsete på Købmagergade midt i det københavnske strøg. I dag er skolen Nordens største med avdelinger i flere danske byer samt, Bergen, Stockholm, Småland, Helsingfors og Hannover. Skolens tidsskrift Bindu utgis på fire språk og Swami Janakanandas bok om hverdagens yoga og meditasjon er utkommet i åtte land. I begynnelsen av åttiårene fant mitt første møte med yoga, meditasjon og østlig filosofi sted i Janakanandas skole i Århus, hvor den fundamentale og ganske enkle handling å sitte med lukkede øyne og innefra merke sin egen kropp og seg selv, ble en sinnsomveltende begivenhet. Janakananda møtte jeg også i Århusskolen og senere i Købmagergade, når han ga sine satsang, en slags foredrag etter indisk tradisjon, hvor yogien svarer på spørsmål fra elevene, sittende i en halvsirkel omkring guruen. Minst en gang har jeg sett den tynne og temperamentsfulle Swami kaste en fyrstikkeske eller noe annet for hånden i hodet på en elev, som dristet seg til å snorke under meditasjonen. Swami Janakananda har nå slått seg ned et par timers kjørsel fra København oppe i Sverige, nær skolens kurssenter utenfor Hamneda i Småland. I en lysning for enden av en grusvei uten navn bebor Swamien det nydeligste gule trehus med parabolantenne på taket, og han tar smilende i mot som også de andre lærerne kledt i løstsittende oransje. Det må være 15 år siden, jeg selv var på to ukers kurs i den svenske skogen og ble vekket hver morgen klokken halv seks for straks å gå i gang med fysiske yogaøvelser og de tantriske meditasjonsteknikkene, inntil dagens første riktige måltid ble servert ved middagstid. Skolens flaggskip er det tre måneder lange Kriya yoga kurset som holdes under Janakanandas personlige ledelse, og som i år hadde et halvt hundre elever fra hele kloden. I de tre månedene har man ingen kontakt med verden utenfor landskapet omkring skolen, og i en periode på 33 dager, hvor man lærer den hemmelige Kriya yoga meditasjonen, overholder elevene absolutt taushet. På kurssenteret og i et par nærliggende hus bor også de elevene som er i gang med å ta skolens fireårige yogalærerutdannelse. I utdannelsen legges det stor vekt på karma yoga, hvilket vil si praktiske ferdigheter som renovering av senteret, gartnerarbeid på skolens jorder, layout og trykking av brosjyrer. I kjelleren under værelsesfløyen er en gruppe elever i gang med å bygge en ny badstu og baderom. I et tilstøtende rom oppføres skolens nye sansehviletank, en lys- og lydtett pyramide, hvor man flytende i kroppsvarmt saltvann er isolert fra alle ytre sansepåvirkninger. På vei ut fra baderommet forklarer Swamien en av de unge elevene hvordan han skal plassere flisene nederst på et dypt badekar. "Da jeg satt i India med store lotusblomster i øynene og drømte om å dra hjem og undervise, hadde jeg ingen forstilling om hvor mye tid det går med til administrasjon og praktiske problemer......" JØRGENS foreldre var medlem av hver sin kristne menighet. Moren som arbeidet som sykepleier var aktiv i Metodistkirken, mens faren som drev en listefabrikk på Frederiksberg, ble tidlig medlem av Apostolisk Kirke, hvor Jørgen allerede som gutt opplevde høylytt bønn og tungetale. Etter årene i snekkerlære arbeidet han de neste tre årene blant annet på et sagbruk i Sverige, i Londons dokker og på et finerverk i Bremen. Etter to år som militærnekter hjemme i Danmark begynte Jørgen ved siden av universitetsstudier å arbeide som skuespiller og instruktør, blant annet ved studenterscenen i København. Han kom også med i en pantomimegruppe hvor man som oppvarming til pantomimeøvelsene gjorde et par timers yoga hver dag, og denne treningen ga ham en helt ny opplevelse av tilstedeværelse og konsentrasjon. Etterhvert begynte yogaøvelsene å fylle mer og mer av dagen. "I en periode, da jeg gjorde skikkelig mange yoga og pusteøvelser, drog jeg en morgen, det var dagen etter Københavns åttehundre års fødselsdag, opp til Dyrehaven for å se solen stå opp", forteller Janakananda. "Plutselig fikk jeg en meget konkret, nesten fysisk opplevelse av at alle ting henger sammen: Jorden, solen, planetene, dyrene, jeg selv - alt er del av det samme vesen. Det var ikke en tanke, men en opplevelse, og den holdt først opp etter flere timer, i det øyeblikk jeg kom til å tenke på et problem. Så var jeg liten og firkantet igjen" "Jeg har hatt opplevelsen noen ganger siden, og det er formentlig det samme som mystikerne har forsøkt å beskrive opp gjennom historien. Men jeg vil ikke kalle opplevelsen religiøs, for jeg oppfatter religionene som menneskets forsøk på å skape mytologier og faste forestillinger om tilværelsen, og den slags innskrenkninger kun bevisstheten." Egentlig var Jørgen tilfreds med utbyttet av sin egen yogapraksis og hadde ingen planer om å reise til Østen, men en dag i 1968 ble han av en god venn invitert til et foredrag med den indiske yogien Swami Satyananda Saraswati. Noen uker senere var de to vennene på vei til India og Satyanandas ashram i Monghyr. Den 15.februar 1969 ble Jørgen innviet som Swami Janakananda Saraswati i den tantriske Paramahansa ordenen, grunnlagt av Srimat Sankaracharya i det niende århundre. Tantra betyr å utvide og å frigjøre på sanskrit, og tantra-læren - en visdomstradisjon som rekker tilbake før både hinduismen og buddhismen - legger i motsetning til mange religioner vekt på å oppnå innsikt ved nærvær og aksept av det som er. Derfor tar ikke tantra-tradisjonen avstand fra det seksuelle, men er tvert imot blitt kjent for å ha utviklet en rekke seksuelle teknikker og ritualer med det formål å utvide bevisstheten. I 1970 sendte Satyananda sin unge elev tilbake til København for der å grunnlegge en yogaskole. Janakananda startet skolen samme høst under primitive vilkår i en liten butikk på Østerbro, men den vokste raskt. I løpet av syttiårene ble Janakananda også kjent utenfor hippiekretsene for sitt iltre temperament, og visse rykter gikk ut på at han til tider også slo elevene sine. Siden har tusenvis av dansker lært yoga og meditasjon etter den originale indiske tradisjonen. JANAKANANDAS vakre islandske samboer Sita har servert saft og indiske salte snacks - en rest fra Janakanandas 60 år fødselsdagsfest hvor nitti personer et par uker tidligere deltok i feiringen i et telt i hagen. Vi sitter i stuens lave sofaer, overvåket av Swamiens to schæferhunder Jimbo og Nadja. Vegger og reoler er fylt med kunst fra Janakanandas mange reiser - malerier skapt av Hopi-indianere og australske aboriginals, og kopier av gamle indianske skulpturer fra Sydamerika. "Meditasjon har alltid vært kjent over hele verden som en rekke teknikker til å nå inn til en hvilen i deg selv. Målet er å nå frem til en tilstand av væren, fremfor hele tiden å beskrive og forklare livet - awareness ville man kalle det på engelsk, en opplevende tilstedeværen. Men den samme tilstand kan hvis den dukker opp uforberedt fremkalle sterk angst, fordi man ser seg selv som man er, uten masker." - Formålet med meditasjonen er etter din mening å komme tilstede i øyeblikket i verden, snarere enn å søke den mystiske opplevelsen? "Vi lever i en en kropp, men har samtidig en drift etter det åndelige, og det dilemma må alle mennesker leve med. Men i meditasjon kan man, ved å hoppe frem og tilbake mellom det ytre og det indre, oppdage at man ikke er noen av delene, men nettopp bevisstheten som opplever begge deler. Du er verken din kropp eller den sekk av tanker som du har samlet i løpet av livet, men den som opplever begge deler. Man søker ikke etter de indre opplevelsene, men den som er midt i det hele - deg selv. Så vidt jeg kan se er det målet med livet." - Har det vært et dilemma for deg selv, om du skulle bruke livet på å meditere eller bygge opp denne store skolen? "Jeg kan ikke si nei. I begynnelsen fikk jeg gjennom yoga en masse opplevelser - syner og symboler - og jeg søkte også etter dem. Jeg var enormt ambisiøs: Jeg ville utvide bevisstheten hele tiden, og helst være i en utvidet tilstand uavbrutt. Jeg fikk så mye energi, at jeg som ellers er nokså frysen kunne gå rundt uten overfrakke midt om vinteren. Samtidig ble jeg så supersensitiv at hvis folk var på besøk med problemene sine, kunne jeg sitte å ryste i en halv time etterpå, fordi jeg enda ikke hadde lært å harmonisere energien når jeg hadde tatt andre menneskers følelser og tilstander på meg. I de årene var jeg mest innstilt på å trekke meg helt tilbake, og jeg hadde til og med oppe i Sverige hos en av mine venner sett meg ut et lite skur som jeg skulle bo i." "Da jeg kom til India ble dilemmaet mindre, fordi jeg møtte en lærer som lærte meg å bygge bro til dagliglivet. Han ga meg forskjellige oppgaver: "Det kommer en forretningsmann fra Singapore i morgen, gi ham de og de øvelsene." Langsomt lærte han meg at det å gå inn også er å gå ut, og at jeg kunne hjelpe andre mennesker." - Med skoler i fem land, tidsskrift, foredrag, parabol - og du legger deg til og med opp i flisenes plassering i badekaret, det må gå ut over tiden til selv å meditere og fordype seg? "Å drive en yogaskole har gitt meg mulighet til å leve både i den indre og den ytre verden. Hvis jeg i en periode neglisjerer min meditasjon, blir jeg tvunget til å gjennomføre den sammen med elevene når jeg underviser. Men det kan også være vanvittig hardt å arbeide med mennesker som åpner seg. Under de lange kursene har jeg alltid en dag eller to hvor jeg sier, nei, aldri mer, nå holder jeg opp!" - Men hva er drivkraften til all denne organiseringen? "Min lærer ga meg et bilde: Jeg er kanskje bare en liten elektrisk kontakt på veggen, og et helt annet sted sitter det en yogi, som er selve kraftstasjonen, og som vanlige mennesker rett og slett ikke kan tåle å komme i nærheten av. Jeg kan ikke leve på en rolle som mystiker eller stor yogi. Men på mitt siste tre måneders kurs deltok et par clairvoyante som var imponert over i hvor høy grad jeg bare tenker på akkurat det som jeg er i gang med. Så kanskje, tenkte jeg, at jeg likevel ha havnet i nærheten av de idealene jeg hadde som ung.... Men der er fortsatt en liten apekatt som hopper rundt inne i sinnet." "For meg er kommunikasjon med andre mennesker viktig. I India hadde jeg en meget avgjørende og veiledende opplevelse. Jeg så en kjent dansk skuespiller stå lys levende foran meg - jeg kjente ham fra noen oppgaver som statist på Radioteatret og jeg satte ham veldig høyt. Når han var i et rom, var det godt å være der! Jeg vet ikke om han i det tilfellet var på en astralreise, men han kom i hvertfall og spurte meg: "Er du virkelig sikker på at du gidder stå der inne på teateret og underholde borgerskapet resten av livet?" Jeg fant frem til at det kunne ikke være noe mer meningsfullt enn å gi mennesker litt mer velbefinnende, og kanskje hvis de vil gå videre, bli litt mer bevisste på deres liv, så de ikke underveis mister seg selv." PÅ et punkt lever Janakananda opp til forestillingen om yogien - han har aldri fått barn og stiftet familie. I en periode på ti år fra midten av sekstiårene levde han til og med i seksuell avholdenhet, "på nær kanskje en enkel insidens....." "Min lærer som var tantriker, prøvde å få meg ut av mitt sølibat, men avholdenhet ga meg en kanonenergi og en urørlighet som ikke var avvisende, men sikret meg mot ikke å bli smittet av andre menneskers motløshet. Da jeg senere våget meg ut i det seksuelle igjen, ble det kanskje i en kort periode, nettopp hva min lærer hadde advart meg mot - enten har man forstoppelse, eller så har man diare....." - En alvorlig og ofte høyst kvalifisert kritikk av yoga har vært at det er problematisk for oss kristne fra Vesten å importere teknikker fra en østlig religiøs og kulturell bakgrunn. "Jeg mener at buddhismen som religion står alene i verden, fordi ingen andre kulturer har tomheten eller ingenting som mål. Alle andre retninger har en fornemmelse av en identitet, en sjel, et selv, et noe, men i følge buddhismen er vi ingenting. Det er naturlig for en fra Thailand gjennom meditasjon å nå til denne erkjennelsen, fordi det er grunnleggende i hans kultur, men for oss andre kan det være skremmende. I vår tradisjon er det rotfestet at vi skal bli ett med noe, nemlig oss selv. Her ligger den avgjørende grensen, snarere enn mellom Øst og Vest." "Som du kan se i samlingen min av sydamerikanske skulpturer sitter de i ekte yoga- og meditasjonsstillinger, så hvis man som arkeolog kom fra en fremmed planet, ville man tro at yoga stammet fra Amerika. Og da jeg ble kjent med yoga, kom den via pantomimen fra Kina, så det er ikke så enkelt. Tor og Odin ligner på mange måter på indiske guder, og astralreiser utenfor tid og rom var en naturlig ting på den tiden her i Norden. Den siste rest som vi hadde her hjemme fra den tradisjonen var skumringstimen. Jeg har selv sittet i skumringen hos min moster og meditert sammen med henne utallige ganger." - Du mener at man kan bruke de teknikkene som du underviser i og samtidig være kristen? "Jeg har atskillige elever som er dypt kristne - og som kommer dypere i deres tro ved å komme her på kurs! Jeg får mange elever fra det katolske Irland, hvor de etter egne utsagn har bruk for å få skrellet av noe av deres religiøsitets overfladiskhet og hykleri. En kvalitet som religionene kanskje har til felles med mystikken er evnen til hengivelse, om det enten er til en gud eller til selve livet. Og uten denne evnen kan du være nokså mye biskop eller pave....." - De nyskristne erklærer jo at de blir frelst fra det ene øyeblikket til det annet, uten års øvelser og meditasjon. Opplever de det samme som mystikeren? "Jeg kan jo ikke sammenligne mine opplevelser med deres. Men min far endret livet sitt radikalt da han ble frelst, som han selv kalte det. Han sluttet å røyke, sluttet å møte sine losjebrødre og holdt andakt hver dag. Jeg hørte ham be virkelig inderlig oppe i soveværelset, og jeg har stor respekt for hans tro." - Men opplevde din far det samme som yogien? "Han oppleve i hvertfall flere store og små mirakler: Jeg ble helbredet for en livstruende sykdom som toåring, da han og hele menigheten ba for meg. Og en dag på vei til arbeidet hørte han plutselig en stemme. Han stanset bilen, og stemmen sa: "Du skal takke for de store ordrene." Firmaet hans hadde en vanskelig periode, men da han kom på kontoret lå de nye store ordrene og ventet på ham. Den siden av kristendommen, med stor vekt på det materielle, har jeg forresten aldri forstått." - Det må jo være en fristelse på den åndelige vei, hvis det er mulig å tiltrekke seg rikdom? "Jeg har sett at det har skjedd også hos østlige guruer. Selv har jeg hatt passende med penger, fikk litt hjemmefra slik at jeg kunne kjøpe dette huset. Men skolen gjorde jeg allerede fra begynnelsen om til en stiftelse slik at ingen kan profittere på den. Jeg ga eiendommen i Købmagergade til skolen, selv om den kunne ha sikret meg en fet pensjon." - Men det er vel andre fristelser i retning av makt over andre mennesker, som Jesus møtte i ørkenen? "Det er en religionspsykolog, en svensk professor, som har ringt til meg i seksten år - inntil jeg gjorde telefonnummeret om til fax - og som særlig når han var full, stadig fortsatte med å spørre om de fristelsene. Men hva er det?" - Å bruke de åndelige kreftene til egotilfredstillelse. "Vi lever jo med Janteloven, og i sekstiårene gjorde vi nesten alt anonymt, men nådde etterhvert frem til erkjennelsen at man må stå til ansvar for det man gjør. Hvert menneske født på jorden har en oppgave, og vi skal stole så mye på oss selv at vi kan utføre den oppgaven. I følge tantra er vi alle helt unike, - og det er jo herlig, for så er det ingen grunn til sjalusi, misunnelse og angst for hva de andre gjør." - Men der er jo en voldsom forførelseskraft i å være lærer, og enda mer i å være guru - et helt samfunn begikk selvmord i Jonestown...... "Selvfølgelig er der dårlige eksempler, men man spør jo ikke enhver politiker om han vil gjøre som Hitler. Den gode læreren skal nettopp vise eleven fallgruvene. Min lærer har ikke stått med hevete pekefingre, men han har justert noen ting: Kanskje satt jeg og spillet litt for hellig i begynnelsen, smilte litt for mye når jeg underviste. Han kastet et blikk på meg og sa at jeg skulle være mer aggressiv. Det ville jeg ikke, men min underbevissthet lyttet, og jeg endte med å bli så aggressiv at jeg ble beryktet for det i syttiårene." "I noen år var jeg enormt sint, skjelte folk huden full og provoserte vilt. De fleste gjennomskuet det, men noen ble sinte og reiste fra kursene. Faktisk ble jeg ganske populær på min koleriske undervisningsform. Etterhvert sluttet jeg med det - selv om jeg fortsatt kan bli sint!" "Men selvfølgelig er der krefter i meditasjonen. Som ung snekker da jeg syklet til jobben med istapper i ansiktet, drømte jeg om å komme til å bo i nærheten av min arbeidsplass og være del av et tett fellesskap. Jeg har aldri gjort noe for det, men alle som mediterer vet at mye faller på plass helt av seg selv. Som det står i Bibelen; Søk Guds rike først, som kommer resten av seg selv. Stanislavskij sier det samme om skuespillet: Sett et høyt felles mål, så manifesterer de sanne følelsene seg uten teknikk, helt av seg selv." JANAKANANDA insisterer på å kjøre meg til stasjonen. Han unnskylder at gulvet i stasjonsbilen er dekket med ertebelger fra hans siste tur til København, og klemmer mobiltelefonen fast i holderen ved hjelp av et lite stykke tyggegummipapir. - Tror du på Gud? "Vi lever heldigvis i et demokrati, også åndelig, og derfor pleier jeg å svare at vi har hemmelig avstemning. Jeg kan ikke forstå at de som tror på Gud, ikke følger det som står i Bibelen og Koranen - at du ikke skal danne deg bilder, og at du ikke skal ta Guds navn forfengelig. Amerikanerne skryter til og med av deres tro på pengesedlene!" "Visdommen lærer oss at man bedre kan møte det åndelige hvis man ikke har noen forventninger. Det er langt å foretrekke å oppleve det som virkelig skjer, fremfor den forestilling vi med vår begrensede bevissthet er i stand til å danne oss på forhånd." Gjengitt med tillatelse. Intervjuet stod første gang på trykk i Berlingske Tidene, Weekendavisen 9.-15.juli 1999. Med direkte telefonlinje.... I løpet av livet berikes vi med møtet med andre - mitt liv er ikke minst blitt beriket gjennom min kontakt med Swami Janakananda. Etter å ha gått til yoga hos Bjarke ved Skandinavisk Yoga og Meditasjonsskole i Bergen reiste jeg på tremåneders kurset i Håå i 1985. Den første gangen jeg så Swami Janakananda (og på det tidspunkt uten å vite hvem han var) ble jeg slått av det korte, stille, men meget betydningsfulle møtet. Etterhvert som kurset skred frem ble det klart for meg at han var min lærer. Deretter begynte det å skje vidunderlige ting. Jeg kunne for eksempel gå og tenke på et bestemt emne i løpet av dagen, og samme kveld når Swami Janakananda var kommet inn i yogarommet begynte han å snakke om akkurat det emnet. I begynnelsen trodde jeg at det var en serie tilfeldigheter. Jeg skiftet hurtig mening. På en bestemt dag i taushetsperioden, dukket tanker om Jeanne d'Arc opp i mitt sinn for første gang i mange år. Til min overraskelse omtalte swamiji Jeanne d'Arc adskillige ganger for første gang i løpet av kurset. Etter den kvelden følte jeg at Swami Janakananda hadde en direkte telefonlinje til sinnet mitt. Jeg kunne stille ham spørsmål i løpet av dagen, og om kvelden ville han rett og slett gi svaret. Et par år før tremåneders kurset hadde jeg fått stillet diagnosen multippel sklerose. For meg var de fysiske aspektene av kurset meget krevende. Der var flere stillinger som virket som å være helt umulige for meg å utføre. Ryggen min hadde også påført seg en skade ved en bilulykke for noen år siden. Derfor opplevde jeg ofte en smerte særlig mellom skulderbladene når jeg satt i en meditasjonsstilling. Under en formiddagsklasse, hvor vi ble undervist i kriyaene oppleve jeg noen meget sterke ryggsmerter. Swamiji gikk rundt og kontrollerte sittestillingene våre, og da han passerte meg rørte han lett ved ryggen min og sa "Det er godt." Smerten forsvant øyeblikkelig og jeg har ikke opplevd denne kraftige smerten siden. Jeg forlot Håå ved slutten av tre måneders kurset i god helse og i stand til å utføre alle yogaprogrammene. Siden det har jeg hatt bedre helse enn de fleste. Jeg har ofte nytt godt av min kontakt med Swami Janakananda som har vært konstant siden det første tremåneders kurset i 1985. Ja, han er min lærer. Han er også en venn jeg setter høyt. Som min lærer har Swami Janakananda gitt meg friheten til å vokse og utvikle meg. Han har oppmuntret meg til å bli yogalærer, hvilken både jeg og mine mange elever i Mackay (Queensland, Australia) har vært takknemlige for. Når som helst jeg har søkt om råd har han gitt meg veiledning og støtte, men han har aldri gitt meg anvisninger på hvordan jeg skulle leve mitt liv. Det har vært opp til meg selv. Hans undervisning har vist meg hvordan jeg i lange perioder kan fastholde harmonien, energien og drivkraften i mitt personlige liv og i arbeidet mitt. Mens jeg bodde i Skandinavia og som et resultat av den inspirasjonen jeg fikk på tremåneders kurset sikret jeg meg konsesjon på å bygge og drive et IKEA varehus i Queensland. Etter å ha drevet det i mange år solgte jeg det tilbake til IKEA. Men hver gang jeg kjører forbi IKEAs 8000 kvadratmeter store kompleks på South East Freeway i Brisbane, ser jeg på stedet og tenker med en dyp følelse av takknemlighet. "Denne virksomheten har yogaen bygget." I de siste ni år har jeg drevet mitt eget treningssenter for forretningsfolk i Queensland. Jeg har engasjert meg i å introdusere Swami Janakanandas undervisning på arbeidsplassen ved å bruke de managementkursene jeg leder som redskap. I dag stiller mange mennesker i forretningslivet spørsmål om formål og mening. Yoga gir en mulighet for å oppdage sine egne svar på slike spørsmål. Jeg har som enhver annen, på denne vidunderlige reisen gjennom livet, opplevd perioder som har virket nokså harde. På et tidspunkt satt jeg på stranden foran huset mitt, følte meg meget alene og opplevde en dyp sorg. Jeg husker at jeg ropte et spørsmål ut i den mørke natten og bad om et svar. Jeg følte meg meget tung da jeg klatret opp skrenten fra stranden og gikk bort til huset mitt. Akkurat i det jeg kom inn ringte telefonen. Der var Swami Janakananda på linjen fra Sverige og han ga svaret på det spørsmålet som jeg hadde stillet få sekunder tidligere på stranden i Australia. Takk Swami Janakananda fordi du er min lærer, for å ha vist meg døren til min egen visdom, fordi du er min venn, fordi du er der når jeg behøver deg, fordi du har lært meg hvordan jeg skal bruke energien til å leve et innholdsrikt og betydelig liv. Robin Taylor, Mackay, Qeensland, Australia Du må akseptere at du er her og nå.... Mitt første møte med Swami Janakananda var et fjortendagers kurs på Håå kursgård i Syd Sverige sommeren 1977. Umiddelbart når han introduserte seg selv for gruppen følte jeg et menneske med en helt uvanlig energi og utstråling. Kurset var like lærerikt som det var intensivt, med aktivitet fra tidlig morgen til langt på kveld. Swami Janakananda var aktivt med på hele kurset, og det var ikke den detalj han ikke fikk med seg. Hans hyppige irettesettelser og hissige temperament var et friskt innslag, og skapte en intens situasjon, men bak hans emosjonelle utbrudd, var det også en varme og ofte et skjult smil. Sinne var snarere et pedagogisk virkemiddel, som han selv sa under innlæring av noen intense yogastillinger, "jeg snakker ikke til deg, men til kroppen din!" Det var ikke alle som forstod dette, for mange reiste før kurset var ferdig. Men for meg ga det mersmak, og halvannet år senere tok jeg skolens tremåneders kurs, som er en unik mulighet til å praktisere yoga og meditasjon intensivt over en så lang periode. Etter det var min verden ikke lenger den samme, yoga var blitt noe av det mest sentrale i mitt liv. Kort tid etter bestemte jeg meg for å bli yogalærer og flyttet inn i skolens ashram og ble med i yogalærergruppen. Dette bød på en langt tettere kontakt med Swami Janakananda og hvor han også viste mer av seg selv. I yogalærergruppen fungerte Swami Janakananda på mange måter som en trener som fikk oss til å gå langt ut over våre grenser for hva vi trodde var mulig. Han la forholdene til rette for en intensiv læresituasjon som ikke begrenset seg til yoga og meditasjonsøvelser, men hele døgnet ble ofte tatt i bruk for å gjennomføre praktiske oppgaver som å drive yogaskoler, ulike bygningprosjekter, gårdsbruk, tidsskrift og reklamevirksomhet for å nevne noe. Det var mange episoder i denne tiden som gjorde et varig inntrykk. Som for eksempel en gang jeg satt og mediterte i skolens yogarom på Håå kursgård. Det var en sen kveld og jeg var helt alene i yogarommet. På denne skolen har de et nokså avansert ventilasjonsanlegg, og dette avga en svak lyd. En stille uambisiøs tanke kom opp i sinnet; "jeg skulle ønske ventilasjonsanlegget stanset." Og så stanset det. Jeg mediterte videre i fred og ro og tenkte ikke mer over saken. Neste morgen kom Swami Janakananda buldrende og med følgende bemerkning: "Hvem er det som har sendt negative tanker til ventilasjonsanlegget, en hel motor i anlegget har brent sammen?" Eller en gang når en stor del av yogalærergruppen skulle reise fra kursstedet i Håå til København etter et langt og intensivt seminar. Tiden til togavgangen ble etterhvert stadig mer knapp, men så foreslo Swami Janakananda plutselig at vi skulle meditere. Håpløst forsinket reiste vi deretter hals over hode til stasjonen for akkurat å rekke toget som var en halv time forsinket... Men det viktige i kontakten med Swami Janakananda var ikke det spektakulære, men hans nærvær og inspirerende energi. Som en yogalærer sa, "der han er, er det aldri kjedelig å være." Tiden i skolen bød også på mange opplevelser som nesten var uungåelig i et så høyladet energifelt. For eksempel når vi en hel helg hadde jobbet uavbrutt med å få ferdig et prosjekt, og når jeg så omsider kunne sette meg ned og se ut gjennom vinduet og se en solnedgang ut over det snøkledde svenske vinterlandskapet var det en helt ubeskrivelig opplevelse. Eller som på tremåneders kurset hvor jeg stod langs veien og spadde sand, og hvor synet av en forbipasserende bil var en sterk opplevelse. Senere forlot jeg skolen og startet mitt eget Yogasenter, men læretiden i skolen, livet i ashrammen og kontakten med Swami Janakananda er utvilsomt den mest intensive perioden i mitt liv. Det var en tid preget av en høy og klar energi, og det la et helt nødvendig grunnlag for å kunne jobbe videre med yoga og meditasjon på profesjonell basis, og ikke oppleve som mange som prøver seg som yogalærer å bli utbrent eller gå lei etter kort tid. Swami Janakananda har sin spesielle stil og med sitt kraftige uttrykk er han en kontroversiell person som man ikke kan unngå å forholde seg til. Til tider har min fordømmelse og kritikk tatt overhånd, men som en guru sa som ble kritisert av sine elever, - i den grad eleven ikke kan akseptere andre menneskers særheter kan han heller ikke akseptere det i seg selv. Jeg ble ofte imponert over Swami Janakanandas evne til å legge fortiden bak seg og forholde seg til øyeblikket. Han kan lose et fjortendagers kurs ut av døren, for i neste øyeblikk å motta et nytt. De fleste skulle man forvente trengte noen dager til å komme seg etter en slik prosess. Swami Janakananda lever virkelig opp til sine egne instruksjoner; "du må akseptere at du er her og nå." Det var noe av det første han hamret inn i hodene våre på det første fjortendagers kurset, en instruksjon som på mange måter er essensen av yoga; å møte livet med hengivenhet og åpenhet med alt det har å gi av smerte og glede. Swami Janakananda er en levendegjørelse av yoga som det har vært en stor gave og inspirasjon å ha møtt.

Tips en venn / E- mail to a friend

Tilbake til artikler