artikkel

 

Sunt kosthold - oppdatert - Del 1

Christian Paaske, January 8th, 2005

"There is no love sincerer than the love of food". Sir Bernhard Shaw Dagens kosthold har forandret seg dramatisk på kun få generasjoner. Hva vi spiser i dag har forandret seg nesten til det ugjenkjennelige i forhold til slik våre foreldre og deres foreldre spiste. Spesielt har frysteknikk og moderne konserveringsmetoder gjort det mulig å importere mat fra alle verdenshjørner, og det er ingen problemer å spise frokost som en japaner, lunsj som en greker og middag som en meksikaner. I tidligere tider ble kostholdet i stor grad bestemt ut fra omgivelsene, hvor det som vokste og var tilgjengelig i lokalsamfunnet var det som endte på tallerkenen. Det gjorde at kostholdet ble bestemt ut fra årstidene og klima. På denne måten utviklet det seg mattradisjoner som var særegne for land, regioner og familietradisjoner. I dag er dette historie og i takt med at samfunnet blir stadig mer multikulturelt påvirker det også våre spisevaner. Bananer er i dag den mest spiste frukt i Norge. Tidligere var frukt noe som kun ble spist om høsten, og litt ut på vinteren av det som eventuelt kunne tørkes eller brukes som syltetøy. Men nå spiser vi bananer hele året, og tenker neppe på at dette er en tropisk frukt og at dette kanskje er mat som ikke passer i vårt klima? Ingen ville finne på å importere isbjørnkjøtt til ekvator, for de fleste vil skjønne at det er for kraftig kost i et tropisk klima. Men å bringe tropisk mat til et kaldt klima er ikke det like absurd? Det er kanskje ikke så rart at vi ikke tåler kulden lenger, og store deler av befolkingen benytter seg flittig av luftbroen til Syden, for å spe på med sol og varme, når vinteren blir for hard, på tross av at klimaet blir stadig mildere. I kjølvannet av eksplosjonen i utvalg, sammensetning og tilberedningsmetoder har også forekomsten av sykdommer økt dramatisk. På tross av at det pumpes stadig mer penger inn i helsesektoren fortsetter sykehuskøene å vokse. Mange er i ferd med å innse at vi kan ikke kjøpe oss til sunnhet, men vi må ta ansvar for våre egen helse og se nærmere på livsstil og spesielt kostholdet. Dette har ført til en rik flora av kostholdsteorier, helsekostbutikker og en industri av kosttilskudd. Dette har tilsvarende gjort det vanskelig å orientere seg. Det finnes nå nesten ikke en eneste matvare hvor meningene ikke er delte om det er sunt eller usunt. Mange av rådene og metodene er motstridene, og det er vanskelig å tenke klart og finne ut av noe så grunnleggende, som hva skal jeg spise? Valg av metode Den letteste måten å spise på er "no-brain-no-trouble-metoden". Den består i å spise hva du vil, når du vil og så mye du vil. Det eneste som avgjør er smak og behag. For noen kan dette fungere vel så bra som den andre ytterlighet av streng askese. Men i det lange løp vil en slik hedonistisk tilnærming føre til problemer og i de fleste tilfeller sykdom. Nivået av bevisstløshet i forhold til mat, vil som regel også gjenspeile en tilsvarende bevisstløshet overfor resten av livets mange fasetter. Som mennesker må vi anvende kunnskap og en viss mengde disiplin i våre liv for å atskille oss fra dyrene. Men det finnes dyr i menneskelig form blant oss, og måten vi spiser på kan noen ganger vise oss hvem det gjelder. Dette er den instinktive eller mekaniske måten å spise på som vi blant annet finner hos dyr. Men for oss siviliserte er måltidene et ritual, hvor planlegging, omtanke og tilberedelse inngår. De færreste stormer inn på kjøkkenet og kaster seg glupsk inn i kjøleskapet og spiser det første og beste de kommer over, uten en gang å ta av yttertøyet, selv om det forekommer. En annen tilnærming til mat er den såkalte "kjerringråd-metoden". Den består i å samle løsrevne råd om hva som er sunt og usunt, uten at det inngår i en teori, og ofte løsrevet fra en sammenheng. Det er mulig at ginseng er bra for menn som har problemer med potensen, men det er ikke dermed sagt at ginseng er bra for alle. Selv om noen blir kurert for uhelbredelige sykdommer ved å drikke askeavkok, spise hvitløk eller drikke gulerotsaft er det ikke sikkert at det gjelder for alle, selv med lignende sykdom. Vi er nemlig forskjellige, og det som helbreder presten kan slå klokkeren i hjel. Eller det som er medisin for noen kan være gift for andre. For å kunne vite forskjellen trengs en eller flere metoder. Kosthold og ernæring er imidlertid et så omfattende emne at det er ingen som har hele oversikten og alle svarene. Situasjonen ligner på de blinde som skulle beskrive en elefant. Og selv om hver av de delene de beskrev var korrekt gjengitt var det likevel kun en liten del av helheten. Men enkelte metoder har utvilsomt fatt i en større del av helheten enn andre, og her gjengis noen av dem. Yin og yang I motsetning til flere kostholdsteorier som har karakter av døgnfluer, kan ikke det sies om denne metoden som har sine røtter i kinesisk medisin. Dette er et gammelt medisinsk system som har bestått tidens tann, og noen av de prinsippene som vi finner her med hensyn til kosthold er kanskje noen av de viktigste dimensjonene å ta hensyn til i utvelgelse og sammensetning av sunn mat. Yin og yang er først og fremst en energimessig forståelse av mat, som skiller seg fra for eksempel tradisjonell ernæringslære som begrenser seg til det fysiske og kjemiske innholdet av mat. Selv om tilnærmingen er forskjellig trenger metodene nødvendigvis ikke stå i motsetning til hverandre. Alle fenomener i naturen oppstår i samspillet mellom to krefter; yin og yang. Yin er utvidende, mykt, feminint, passivt, mørkt, kaldt, horisontalt, søtt, surt og knyttet til utsiden og overflaten. Yang er sammentrekkende, hardt, maskulint, aktivt, lyst, vertikalt, salt, bittert og knyttet til innsiden og sentrum. For eksempel er vinteren yin, og sommeren yang. Eller natten er yin og dagen yang. Eller kvinner er yin, myke, følsomme og fysisk svakere, mens menn er yang, hardere, mindre følsomme og fysisk sterkere. Selvsagt er dette malt med en grov pensel, da det jo som kjent også finnes myke menn, men poenget er å forstå energien som henholdsvis mann og kvinne representerer, men også med alle sine individuelle og nyanserte uttrykk. Dyr er mer yang enn de fleste vegetabilske produkter som er er yin i forhold. Dyr er aktive, varmblodige og beveger seg over store avstander. Mens en gulerot er passiv, har ingen kroppsvarme og står stille på det samme stedet hele tiden. Men det er forskjell på grønnsaker, slik at en gulerot er mer yang enn en tomat. Guleroten er mer kompakt, vokser nedover, er under jorden og har lenger holdbarhet, mens tomaten er mer veskeholdig, myk og sårbar og råtner fort. Klassifikasjonen av yin og yang er alltid relativ. Slik at en gulerot er yin eller yang avhengig av hva den sammenlignes med. I forhold til en kanin er guleroten yin, men i forhold til en tomat er den yang. Slik er det også for tomaten som er yang hvis den sammenlignes med en banan, som er mer yin fordi den er søtere og kommer fra et varmere klima. En enkel metode for å finne ut om noe er yin eller yang er den såkalte "hammer-metoden." Velg en hvilken som helst matvare og slå på den med en hammer og se hva som skjer. Jo mer yang, jo mer vil matvaren klare seg. En hasselnøtt eller en gulerot vil tåle et hammerslag atskillig bedre enn en agurk eller druer. Til og med mennesker kan man slå på med en hammer for eksperimentets skyld, og de som er veldig muskuløse og hardføre vil som regel tåle det bedre, og er følgelig mer yang. Metoden har sine begrensninger. I all enkelthet er det mulig å lage et linjestykke og plassere ulike matsorter hvor de energimessig befinner seg på skalaen. Salt og sukker befinner seg på hver ende av skalaen. Og de fleste har erfart at spiser vi mye salt, blir vi tørste eller vi får behov for noe søtt. Det vet de fleste som drikker øl, og kombinasjonen av salte nøtter og chips egner seg godt til øl og alkoholdholdige drikker. Det er sjeldent noen går inn på en bar og ber om øl og bananer. Så motsetningene tiltrekker hverandre, og kroppen vil alltid strebe etter å opprette balanse. Men ved å gå til den ene ytterlighet, vil man automatisk bli tvunget til den andre. I så henseende er et vanlig norsk kosthold helt i balanse med yin og yang, men problemet er at det svinger mellom ytterlighetene. Store doser av kjøtt, egg, fisk og salt på den ene siden blir balansert med tilsvarende mengder frukt, sukker, alkohol, kaffe, brus og melkeprodukter på den andre. For kroppen er denne berg og dalbanen i energimessig påvirkning en stor belastning. Og ved å unngå eller redusere ytterlighetene vil mye kunne oppnås for et mer harmonisk kosthold. Det betyr i praksis å redusere forekomsten av kjøtt, salt og egg, og de mer ville tingene som tropisk frukt, fruktjuice, sukker og alt som inneholder sukker, is, kaffe og alkohol. Det som da gjenstår er det som våre forfedre i stor grad spiste, og utgjør store deler av hva vi kan kalle tradisjonelt kosthold. Det består av mindre mengder animalske produkter, og større deler vegetabilske produkter fra korn, bønner, grønnsaker, frukt og nøtter. Bildet er dog mer nyansert enn dette, og en rekke andre faktorer spiller inn. For eksempel har personer forskjellig behov avhengig av deres konstitusjon i den forstand at noen mennesker er yin typer, mens andre er mer yang. Livsstil, fysisk aktivitet, klima, kjønn, alder og helsetilstand er andre faktorer som også må med i bildet. Denne metoden skjærer ikke alle over en kam, men tilrettelegger et kosthold som i større grad er individuelt tilpasset. Sattva, raja og tamas Dette er enda en metode med karakter av visdom, og stammer opprinnelig fra gamle indiske tradisjoner. Alle livets fenomener er sammensatt av disse tre kvalitetene. Sattva står for det inspirerte, lyse, kreative og gledesfyllte. Raja er aktivitet, handling, aggresjon, lidenskap og lyst. Tamas er treghet, motstand, sløvhet, stagnasjon og sykdom. For eksempel en billedhugger som vil lage en vakker statue begynner med den sattviske ideen som oppstår i et øyeblikk av inspirasjon. Så bestiller han en stor marmorblokk som inneholder atskillig med tamasiske krefter i form av at den er tung og har stor motstand mot å være noe annet enn en marmorblokk. Arbeidet og all aktiviteten som skal til for å fjerne alt overflødig marmor, for å hente ut den vakre skulpturen som ligger gjemt inne i marmorblokken, er raja. I løpet av en dag opplever vi alle disse tre kvalitetene til ulike tider. Når vi står opp om morgenen er vi som regel dominert av tamas, hvor det krever en innsats å hale oss ut av sengen og overkomme tretthet og motstand i form av et sterkt ønske om å bli liggende i den deilige varme sengen. Men ettersom vi kommer i gang med dagens gjøremål setter raja inn, og vi er aktive, utadvendte og deltar i livet. Hvis vi i tillegg er i godt humør, føler oss lette og inspirerte, er fyllt med gode ideer og ser positivt på det meste, har vi også sattviske kvaliteter. Da inderne tror på karma, hører det med at vi er født med en bestemt konstitusjon avhengig av våre sjelelige disposisjoner. Det vil si at noen har mer sattviske kvaliteter og er tiltrukket av vakre ting, musikk, filosofi og høyere tanker som holder sinnet lyst og inspirert. Andre er mer handlingsorientert, og andre kan være mer påvirket av tamas med treghet, sløvhet og stor grad av bevisstløshet til følge, og vil neppe lese et blad som dette. Denne formen for konstitusjon vil også påvirke våre valg i matveien, hvor hver enkelt vil velge mat som er i overensstemmelse med ens dominans av henholdsvis sattva, raja eller tamas. All mat er en omdannelse av lys. Og jo tettere maten er på lys, jo mer sattvisk. Og jo lenger vekk fra lyset jo mer tamasisk. Frukt, grønnsaker, nøtter, frø, korn, honning og melkeprodukter regnes tradisjonelt som sattvisk mat. Dog med visse unntak som løk og hvitløk, og en del sterke krydderier som regnes som raja fordi de agiterer sinnet og nervesystemet. Melk regnes som sattvisk hvis det kommer fra lykkelige kuer. Men med dagens industrielle husdyrhold er det tvilsomt om melk fortsatt fortjener en slik status. Mat som fremmer raja er all mat som virker stimulerende, varmegivende og aktiverende som kjøtt, egg, fisk, og stimulanser som kaffe, sukker, alkohol, sjokolade og sterke krydderier. Og det som fremmer tamas er mat som virker sløvende, som overkokt mat, fet, gammel, for store mengder og de fleste former for "junk food". De gode nyhetene er at vi til en viss grad kan påvirke vårt bevissthetsnivå gjennom maten vi spiser, og vi kan til og med overkomme mange av våre lavere tamasiske tilbøyligheter ved å lage godt tilberedt og sunn mat. For noen vil et vegetarisk kosthold falle lett og naturlig, mens for andre vil det volde atskillig større problemer å kutte ut kotelettene og pizzaen, fordi deres sjelige natur er ikke klar for å svinge på høyere frekvenser. Det er viktig å spise mat man trives med. Men hvis man ikke lenger forstår hva alle de åndelige bøkene som man en gang kjøpte gjør i bokhyllen, kan det kanskje henge sammen med at inntaket av animalske produkter er i ferd med å ta overhånd. Da er det kanskje på tide og gjøre visse justeringer. Selvsagt skal man kunne navigere livet sitt som man vil, og hvis man ønsker å være sløv, uinspirert og bevisstløst sitte klistret til TV skjermen med chipsposen i den ene hånden og colaen i den andre, er det ingen som skal forhindre en i det, vi lever jo i et fritt land. Det er dog knyttet til vår sjelelige natur å utvikle oss mot stadig høyere bevissthet, men sjelen har god tid og enhver må velge sitt eget tempo. Blodtypedietten Få ting har ført til et så stort tilbakeslag for sattvisk mat og reduksjon av bevissthetsnivået som den såkalte blodtypedietten, steinalderkost og høyproteindietter. I tillegg har det fått vegetarisk kosthold til å gå helt av moten, og med følgelig en dramatisk økning i dyrenes lidelse ved å være råstoff i moderne kjøttindustri. De karmiske konsekvensene av å påføre våre medskapninger så mye smerte er uoverskuelige. Slik vi behandler dyrene sier mye om bevissthetsnivået i samfunnet, og kanskje Leonardo Da Vincis ord en dag vil bli sanne, hvor vi vil se tilbake på den gang vi spiste dyr, med samme forrakt som vi i dag ser på kannibalisme? Og drap på dyr vil bli betraktet som like alvorlig som vi i dag ser på drap av mennesker. Blodtypedietten tar imidlertid konsekvensene av at vi er forskjellige og den mat som er bra for en blodtype, passer nødvendigvis ikke for en annen. Det er fire blodtyper, men to av dem utgjør 80 prosent av befolkingen med en halvpart hver. Det gjelder blodtype 0, som i følge Peter d'Adamo, er skreddersydd for jegersamfunnet og bør i stor grad ernære seg på et kosthold med et solid innslag av animalske produkter. Blodtype A derimot er en mer avansert blodtype som har utviklet seg fra sine primitive forfedre og har tilpasset seg jorbrukssamfunnet. Dette er blodtypen til den fødte vegetarianer, og et kosthold rikt på kornprodukter, bønner, grønnsaker og frukt vil bekomme dem vel, og kjøtt kan stort sett begrense seg til festlige anledninger. For de mer marginale blodtypene som B og A+B, er det andre nyanser, men i hovedsak går skillet mellom kjøtteterne og planteeterne i dette systemet. Blodtypedieten er dårlige nyheter for dem med blodtype 0, som gjerne vil være vegetarianere og synes det er både ekkelt å spise døde dyr og etisk uforsvarlig. Mange har også falt av den vegetariske karusellen som var svært så populær fra 1970 tallet og utover, og skjøt kraftig fart med kugalskap og økt kunnskap om moderne kjøttindustri og økologi. Det er nå blitt stuereint å spise kjøtt igjen, og selv i åndelige kretser hvor vegetarisk kosthold lenge var ansett som et minimum for å få innpass, går nå kotelettene dyppet i baconfett ned på høykant. Fra et helsemessig perspektiv er blodtypedietten et viktig bidrag, og teorien om at kroppens immunforsvar reagerer på forekomsten av ulike typer såkalte lektiner i maten spiller avgjort en viktig rolle, og er vel verdt å ta med i betraktning. Listene over hvilke mat som egner for de ulike blodtypene hører derfor hjemme i et hvert kjøkken, og bør holdes i bakhodet som en av flere relevante innfallsvinkler til forståelsen av mat. Steinalderkost og protein Med blodtypedietten ble det levert gode argumenter for dem som hevder at på tross av et par tusen år med sivilisasjon er det likevel alt for kort tid for vårt fordøyelsessystem og kroppens kjemi til å venne seg til moderne matvaner. Nei, vår biologi befinner seg fortsatt i steinalderen, og følgelig bør vi spise tilsvarende. At anvendelsen av ild i form av varmebehandling danner grunnlaget for sivilisasjon synes ikke å være av videre betydning, og aller helst bør kjøttet spises rått for maksimal effekt. I dette perspektivet kommer animalsk protein høyt opp på listen av mat det bør legges vekt på, og kullhydrater er den store stygge ulven. Dette blir støttet godt opp av kostholdsguruer som Fedon Lindberg som med sin glykemiske indeks også slår til orde for mye protein og på den måten holde insulinproduksjonen nede. Dette legger en demper på sultfølelsen og stabiliserer blodsukkeret og er bra for dem som ønsker å gå ned i vekt. Særlig advares det mot raske kullhydrater som sukker, pasta og hvitt mel. Men ofte følger sammensatte kullhydrater som fullkornsprodukter og grønnsaker også med i dragsuget, og fordi nyanser ikke er motenes og medias største styrke, sitter mange igjen med en konklusjon med mye protein og fett og lite kullhydrater. Den såkalte Atkinsons dieten som har vist seg vellykket for vektreduksjon er skåret over en lignende lest. Men selv om man går ned i vekt ved å innta store mengder protein, er det ikke sikkert av vektreduksjon er det eneste saliggjørende, og skadevirkningene av for mye protein er ofte svært undervurdert i denne sammenhengen. Noen av dem som følger steinalderdietten ganske nøye og har gjort det i lang tid er eskimoene. De har noe av det høyeste proteininntaket blant verdens befolkning, og samtidig også noe av det høyeste kalkinntaket fra fiskeben, reinlav og andre kilder. På tross av dette topper likevel eskimoene statistikken for forekomst av beinskjørhet. I Afrika i kontrast til dette er beinskjørhet en nærmest ukjent sykdom, men her er kostholdet i hovedsak vegetarisk. Flere undersøkelser har vist at årsaken til beinskjørhet er nært knyttet til forekomsten av animalsk protein i kostholdet. Og med et høyt proteininntak oppstår det en negativ kalkbalanse uansett hvor mye kalk man ellers måtte tilføre gjennom kostholdet eller som tilskudd. Skandinaviske land ligger også på beinskjørhetstoppen, og skulle man tro at melk forebygger mot beinskørhet, bør man tro om igjen. Nettopp fordi melk som er morsmelk beregnet på kalver, har et høyt proteinnhold virker det snarere fremmende på beinskørhet! Fordelene med steinalderkost er at man også unngår mye av den moderne maten som sukker, sjokolade, is, brus, tilsettingstoffer, ferdigmat, alkohol og kaffe som det var lite av i steinalderen, og i hovedsak spiser rimelig rent. Det springende punktet er imidlertid proteinmengden. Steinalderprofetene vil ha proteinmengden opp over nærmere 30 prosent av kalorimengden, hvilket krever en ekstra innsats fordi selv proteinbomber som biff og egg også inneholder store deler kullhydrater. Menneskelig morsmelk inneholder imidlertid kun 5 prosent protein, og når man tar i betraktning at det er den høy oktan næringen naturen har tiltenkt oss i en periode av livet hvor vi er i størst vekst, er det kanskje en mer riktig indikasjon på vårt proteinbehov. I følge enkelte ernæringseksperter er protein den næringskilden vi behøver å bekymre oss minst om, og det skal mye til å konstruere et kosthold som inneholder for lite protein. Fortsatt i del 2.

Tips en venn / E- mail to a friend

Tilbake til artikler