artikkel

 

YAMA - NIYAMA - Yogaens etiske grunnregler - Del 1

Christian Paaske, January 18th, 2003

Om Yama og Niyama, - de ti etiske grunnreglene i yoga. Å tenke helhetlig innebærer å se hvordan våre handlinger ikke bare påvirker oss selv, men influerer på hele det vev av liv som vi alle er en del av. Etikk har en nødvendig plass i selvutvikling for å gi veiledning i å håndtere de nye kreftene som kunnskapene om vårt indre kan føre med seg. Ikke bare av sosiale hensyn, men også for å styrke oss selv. Kunnskap medfører ansvar Stadig flere er opptatt av å finne seg selv. Og et voksende selvutviklingsmarkedet gir løfter om mer energi, klarhet og personlig styrke. Vitenskapen har i århundrer utforsket den ytre naturen, og nå er turen i Vesten kommet til også å utforske vår indre natur. Å beherske naturen gir makt. Ved hjelp av teknologi har mennesket fått uante krefter til rådighet, og spørsmålet er om det følger moralsk ansvar med å bidra til slike oppdagelser? Hadde Oppenheimer, Niels Bohr og forskerne som oppdaget atomenergien ansvar for atombombens konsekvenser? Lignende problemstillinger er også aktuelle når de indre kreftene oppdages og frigjøres gjennom selvutvikling, meditasjon og ulike former for terapi. Er selvutvikling bare en måte å søke raffinerte opplevelser, som enda et nytt utslag av forbrukersamfunnets nytelsesorientering? Eller er selvutvikling starten på et paradigmeskifte med en radikal redefinering av vår identitet, og frigjøring av indre ressurser? Moralsk vakuum I antikken og middelalderen var vitenskap og moral nært forbundet, men med opplysningstiden ble naturvitenskapen og etikk to atskilte verdener. Med hjelp av tenkere som Nietzsche som kalte moral for en trygg havn for redde sauer, ble etikk og moral i stadig større grad en privatsak, uten noe logisk fundament. Moral var i følge Nietzsche å handle mot sitt eget beste. Det fjerner gleden i livet, og legger unødvendige byrder til mennesket i form av skyldfølelse og skam. Med den form for fryktbasert moral som kirken forfektet var Nietzsche et uttrykk for en ny tid hvor kirken mistet stadig mer av sitt formynderiske grep om befolkningen. Men i dag synes vi å befinne oss i et moralsk vakuum, - en form for moralsk relativisme uten faste holdepunkter for hva som er rett og galt. Mange politikere og samfunnsledere utviser en skremmende grad av mangel på beherskelse, ikke bare på det seksuelle området, men også hva gjelder korrupsjon, manipulering og maktspill. Moral synes å være noe som avgjøres av meningsmålinger. Skremme moral Moral har for mange en dårlig klang. Ingen skal komme her med hevete pekefingre. Vi er selvstendige og fornuftige. Og religion er for dem som ikke har mot til å akseptere livets meningsløshet. Likevel er "De ti bud" en del av kulturarven, og er etiske grunnregler som gjør det mulig å leve i samfunn sammen. For eksempel at vi holder avtaler er grunnleggende for gjensidig tillit. Eller at vi respekterer hverandres eiendom er en annen fundamental norm for trygghet i samfunnet. Men velmenende og kloke som disse reglene er, kom de likevel i en religiøs innpakning, knyttet til det jødiske verdensbildet med en streng og fordømmende gud. Mennesket er en ond fortapt skapning som bare vil gjøre ugagn og ødeleggelse hvis det ikke holdes i sjakk av strenge lover, og med trusler om langvarig opphold i helvete for dem som ikke er lydige. Dagens moralske nihilisme er på mange måter et opprør mot en slik moral basert på menneskeforrakt, selvfornektelse og frykt. Esoterisk og eksoterisk religion Gjennom historien har makthaverne brukt religion som ideologi for å kunne herske, og religiøse institusjoner har latt seg bruke som undertrykkelsesmiddel og maktredskap. Imidlertid springer de fleste religioner ut fra en ren kilde, og hvor synet på mennesket ofte var et helt annet enn det som kirken og makthaverne forfektet. De fleste religioner har en ytre, eksoterisk side hvor budskapet presenteres i en enkel form, og som ofte er blitt forvridd til å passe politiske interesser. Og en indre, esoterisk forståelse, med en dypere mystisk innsikt og erfaring. Det er mange skriftsteder i Bibelen som motsier det fordømmende menneskesynet som kirken står for. Allerede i første Mosebok etter at Adam og Eva spiste av "Kunnskapens tre om godt og ondt", sa Gud, "Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt." 1) Eller som Jesus sa; "dere er guder." 2) Kirken har problemer med å forholde seg til en slik hyllest av mennesket, hvor mennesket skapt i Guds bilde, er en fri og høyreist skapning. Dette menneskesynet er mer i tråd med esoteriske religiøse tradisjoner hvor mennesket har potensialet til selvrealisering, og å forene seg med guddommelig bevissthet. Platon Allerede 400 f.Kr. vendte Platon seg mot datidens konvensjonelle moralisme. Platon så mennesket som en guddommelig skapning, men som er fanget i en illusorisk verden på grunn av frykt og uvitenhet om sin egen natur. De fleste er fanger av sine egne forestillinger, og slår seg til ro med overfladiske svar på livets dypere spørsmål som de er for redde til å stille. I den kjente "hulelignelsen" er mennesket slaver lenket til gulvet og ser livet som en film som blir vist på et lerret. Lyskilden bak fenomenenes verden er den egentlige sanne natur, som det er menneskets utfordring å oppdage. Platon kalte moralsk atferd dyder som har til hensikt å bringe oss inn i sannhetens lys, kjærlighetens varme og livgivende glede. Mennesket er slaver av vaner tilegnet gjennom våre handlinger, både i dette og i tidligere liv. 3) Og oftest forstyrrer disse vanene vår livsutfoldelse og oppretter illusoriske filtre som skaper den verden vi lever i, som for de flestes vedkommende er full av lidelse. Platons dyder er en måte å skape nye mønstre i sinnet, i tillegg til å studere, daglig meditasjon, nærende vennskaper og å stille seg åpen for den lærdom livets opplevelser ellers gir. Ordet dyd 4) kommer fra det latinske "virile", som betyr å være sterk, mektig og uavhengig. Dydene er de kvalitetene som kjennetegner en karakterfasthet som gjør at vi kan leve med personlig styrke og glede. Artikklen fortsetter: YAMA - NIYAMA - Yogaens etiske grunnregler - Del 2

Tips en venn / E- mail to a friend

Tilbake til artikler