artikkel

 

Faste - en naturlig vei til bedre helse

Christian Paaske, November 28th, 2002

I følge den engelske forfatteren Bernhard Shaw finnes det to former for lidelse. Den ene er ikke å få det du ønsker, - den andre er å få det. Kilden til lykke er nødvendigvis ikke å tilfredsstille våre behov, men er snarere kunsten å avstå fra dem. Det er forskjell på tilfredstillelse og tilfredshet. Tilfredstillelse oppnås gjennom sansemessig nytelse, mens tilfredshet er en holdning av å ha nok, uavhengig om behovene oppfylles eller ei. Tilfredshet er en indre frihet som oppstår ved å akseptere. Det er veldig enkelt. Men det vanskelige er å praktisere det. Å leve det gode liv krever faktisk en hel del arbeid, det krever blant annet disiplin, og som igjen medfører til tider at vi må overkomme oss selv. Faste er en glimrende måte å trene seg i akkurat dette. Ved å avstå fra f.eks. mat i en dag eller to vil de fleste oppleve hva det vil si å overkomme seg selv, og kjempe en kamp mot kroppens behov. Det er en god trening av viljestyrke, og det gir en smak av frihet ved å være sterkere enn ens behov. Dette er en av grunnene til at de fleste religioner anbefaler faste i korte eller lenger perioder. Blant annet for å dempe tilknytningen til kroppen og den materielle verden og øke kontakten vår åndelige natur. En annen grunn er at det er sunt å faste. Og i mer tradisjonelle samfunn etter vinteren og før den nye avlingen, har vært en naturlig fasteperiode. Det var ofte lite mat på den tiden, og kroppen har bruk for å kvitte seg med avfallstoffer fra den ofte feitere maten som er blitt spist i løpet av vinteren. I det moderne samfunnet lever vi ikke lenger så sesongbetont, og slik de tidligere spiste ved høytidene, slik spiser de fleste hver dag. Med tre måltider om dagen, med snacks mellom måltidene og ekstra kos i helgene, har nok de fleste behov for å faste i en gang i blant. Faste definert Faste betyr å avstå. Det er ikke ensbetydende med kun å leve på vann, men det er mange former for forsakelser i korte eller lenger perioder kan komme inn under begrepet faste. Å avstå fra fjernsyn, aviser, sex eller å holde taushet i en viss tid kan være slike mere mentale former for faste. Men de fleste forbinder nok faste med å avstå fra mat. Det er mange måter å faste på, og for de fleste er faste på frukt- og grønnsakssafter oftest mer effektivt enn kun å faste på vann. Andre faster er kornfaste, hvor man kun spiser hele korn, eller halvfaste hvor man spiser mindre mengder, eller ren luftfaste hvor man ikke inntar annet enn luft og kjærlighet. Faste varierer også med hensyn til varighet. Selv en halv eller en dag gir en merkbar virkning i form av større klarhet og letthet. Man kan faste en dag i uken, eller faste to til tre dager en gang i blant, eller begi seg ut på en lenger faste fra en til faktisk flere ukers varighet. Hvis lite er bra, er spesielt med faste, mye nødvendigvis ikke bedre. Faste må tilpasses den enkelte, og en vurdering av helsetilstand, konstitusjon og formålet med å faste må alltid tas i betraktning. Grunner til å faste - I naturen ser vi mange eksempler på at dyr slutter å spise hvis de er syke. Å avstå fra mat er en naturlig form for helbredelse som er effektivt mot de fleste former for overskuddssykdommer, med alt fra forkjølelse, betendelsestilstander, tannpine og til dyptgående kroniske sykdommer som reumatisme, hjerte og karsykdommer m.m. Men generelt mot tretthet, depresjon, dårlig apetitt, søvnløshet, hodepine, stivhet og generelle smerter vil faste ofte være en god hjelp. - For å overkomme for sterk følelsesmessig avhengighet til mat, er faste en metode hvor det går an å erfare at man ikke dør ved å hoppe over et måltid. Mange spiser selv om de ikke er sultne, og hvor mat er en trøst og dekker et tomrom av ikke å ha nok. Det sier seg selv at mat ikke kan løse dette problemet, men det kan kun mot til å bli ved sine følelser, og ikke flykte fra dem gjennom ulike former for avhengighet, hvor mat er en av dem. - For å bryte vaner. Det er trygghet i det gjenkjennelige og vi skaper vaner for å ha kontroll og unngå det uforutsette. Faste er en trygg måte å gi slipp en masse inngrodde vaner, og ofte en lett måte å droppe vaner som bruk av tobakk, alkohol eller rusmidler. Kan man først avstå fra mat, blir resten også lett. - Ved forandringer i livet. Hvis du skal ta viktige beslutninger kan faste hjelpe til å se dypere og klarere. Amerikanske indianere utfører f.eks. en såkalt "Vision Quest", hvor de ikke spiser eller drikker i fire dager, men kun sitter stille i naturen. Blant annet brukes dette som et overgangsritual fra ungdom til voksen. - Gandhi gjorde faste til et effektivt politisk virkemiddel. Alle forstår hva det vil si å være uten mat, og sultestreik fremkaller umiddelbart medfølelse og oppmerksomhet. Gandhi sa at han ville faste inntil døden hvis inderne ikke sluttet med kastediskriminering. I løpet av 24 timer skjedde det dramatiske endringer av tusenårige normer, som følge av en mann som satte sine politiske mål høyere enn sitt eget liv. (Gandhi fastet ofte av helsemessige grunner, så han visste hva han gjorde. Det samme kan man ikke si om mange som sultestreiker. De er ofte uvitende om faste, og viser ofte tegn på utmattelse lenge før nødvendig, enten for å påkalle oppmerksomhet eller på grunn av ubevisst selvsuggesjon.) - Å faste er en metode til å berike ens åndelige liv, det virker fordypende på bønn og meditasjon, drømmene blir vanligvis sterkere og tenkning klarere. I forbindelse med religiøse eller åndelige ritualer eller innvielser er faste ofte et element som intensiverer opplevelsen. Det er også særlig gunstig å faste ved fullmåne. (Ved fullmåne ekspanderer energien i naturen, havet vokser og frø spirer lenger. Mange blir mentalt ulikevektige ved fullmåne. Det er flere trafikkulykker, mer kriminalitet og urolighet på psykiatriske avdelinger ved fullmåne. Å Faste ved fullmåne motvirker den utvidende energien, men tar samtidig fordelene av mulighetene for en mer utvidet bevissthetstilstand.) - Faste kan være en periodisk rengjøring, en gang i uken, en gang i måneden eller hver vår og høst. Spesielt er det helsemessig gunstig å faste i overgangen mellom årstidene, for å rense ut og fornye energien i kroppen etter som energien i naturen også gjennomgår forandringer. - Faste er en god begynnelse på noe nytt. Når du har tenkt å begynne på et sunt kosthold, eller en periode av regelmessig meditasjon kan faste gi en god start. Ved å gjøre dette ved nymåne vil gi det et ekstra løft, fordi da er naturen sammentrukken og klar til en ny ekspansjon. Hva skjer når vi faster Faste har en rekke virkninger kroppslig, mentalt og åndelig. Det mest opplagte er det som skjer med kroppen. Når vi slutter å spise viser kroppen at den ikke er som en bil som stanser når den går tom for bensin, men kroppen finner andre måter å ta til seg næring. I de første 3-4 dagene forbrenner kroppen det som allerede er i tarmsystemet av siste dager mat. Men etter denne perioden når kroppen har "forstått" at det ikke kommer mat på en stund, "snur" forbrenningsprosessen, og kroppen begynner "å spise av seg selv." Kroppen er samtidig så intelligent at den "forsyner"seg først av det som kroppen har minst bruk for, som er overskuddsfett og særlig opphopete gift- og slaggstoffer i tarmsystemet, vev, ledd og indre organer. I denne prosessen skjer det også en kraftig utskillelse allerede fra de første dagene, hvor avfallsstoffer utskilles i blodstrømmen, i tarmsystemet og gjennom pust, urin og svette. Dette er sjeldent behagelig og kan medføre alt fra tretthet, depresjon, hodepine, kvalme og til feber. (Ved feber bør vanligvis fasten avbrytes og man bør foreta en mildere faste.) Graden av utskillelsessymptomer er ofte i samsvar med mengden av avfallstoffer som kroppen i årenes løp har samlet opp. Dette ubehaget bør ønskes velkommentfordi det er et tegn på at fasten virker. Heldigvis er det forbigående, og etter 3-4 dager kommer ofte en letthet i kroppen, gamle spenninger og smerter slipper taket og man føler perioder av intenst velvære. Men man bør ikke overvurdere tiltakslysten og inspirasjonen, fordi det vil også komme perioder av tretthet og sløvhet. Men den mest behagelige effekten er at sultfølelsen vanligvis helt opphører etter dette, og det blir lett å faste. Faste er som å fly, det er "take-off" og landing som er vanskelig, straks flyet er i høyden går det meste av seg selv. Som følge av disse fysiske endringene skjer det også en god del på det mentale plan. Når kroppen ikke lenger bruker energi på å fordøye mat oppstår et overskudd som kan gi alt fra mental letthet og klare tanker til mystiske og ekstatiske opplevelser. Men faste er en berg og dalbane, og når gamle avfallstoffer som har vært lagret i kroppen årevis renses ut kan det også medføre følelsesmessige svingninger i form av depresjon, frykt, sinne, avmaktsfølelse osv. Å se på dette som en del av fasten gjør det lettere å forholde seg til følelsene. Fastetyper Halvfaste Dette er en moderat fasteform som består i begrense det vanlige kostholdet på en eller flere måter: - Ikke å spise før klokken 12. Morgenen er den beste tiden for utskillelse, og bare ved å utelate et måltid og så spise normalt resten vil ha en regulerende funksjon også på de andre måltidene - Kun spise frukt før klokken 12 - Kun spise et lett kveldsmåltid, kun en grønnsakssuppe. - Unngå kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter - Spise kun hele korn, grønnsaker, bønner og frø - Kun spise fast avmålte eller halve porsjoner. Ris eller kornfaste Korn er den maten som er i størst balanse med kroppens behov. Det viktigste stoffskiftet i kroppen er cellenes kalium-natrium pumpe. Kroppen regulerer dette forholdet til 7 deler kalium til 1 del natrium. I de fleste kornsorter og særlig ris er dette forholdet også 7 deler kalium til 1 del natrium. Dette er en viktig grunn til at kornprodukter virker energimessig balanserende. (At det i Fadervår sies; "gi oss i dag vårt daglige brød" uttrykker at korn er grunnstammen i livet. Det er også grunnlaget for de fleste samfunn.) Riskur består av kun kokte naturris (rundkornet). Det er gunstig med små mengder surkål, umeboshi eller syltet ingefær, litt ristede sesamfrø og noritang. Man kan spise så mye man vil med tre måltider om dagen, men det er viktig å tygge grundig. (30- 50 ganger pr. munnfull). Det gjør risen svakt basisk. Dette er vanligvis en lett måte å faste på og med lite sultfølelse. Andre kornslag som hirse og bygg kan også brukes, men ris egner seg best. Fra en til 10 dager er som regel passe. Og som med alle faster er det også her meget viktig at overgangen til vanlig mat skjer gradvist og kontrollert, særlig hvis kuren har vart lenge. Frukt faste Frukt er rensende, men også avkjølende. Kun å spise frukt fra en til 10 dager kan egne seg for mer robuste personer og gjerne når det er varmt eller i et varmt klima. Særlig egnet er druer, epler, grapefrukt. Frukt inneholder mye fruktsukker og er ikke egnet ved candida. I tillegg kan det gi mentalt en følelse av manglende fokus, eller "spaciness" eller manglende bakkekontakt. For personer som har problemer med den slags allerede er fruktfaste ikke tingen. Frukt- og grønnsakssaftfaste Dette er kanskje den vanligste fasteformen og helsemessig det som gir best resultat. Man kan innta en stor variasjon av drikker. Urteteer, grønnsaksavkok, rå frukt og grønnsakssaft, hvetegress- eller byggressaft. Dette vil sikre et sikkerhetsnett av mineraler, enzymer og vitaminer og som gjør utskillelsen mer effektiv og nøytraliserer syre i kroppen. 6-8 glass om dagen med en variasjon av drikker er som regel nok. Intuisjonen øker ved faste så det er oftest bedre å drikke den mengden veske man føler behov for, fremfor å følge en slavisk plan. Ved store utrensningssymptomer bør man øke veskeinntaket. Denne formen for faste kan anvendes fra 1 - 14 dager, men ut over det bør kun skje i samråd med erfaren veileder. "Tarmskrelling" I kombinasjon med en frukt- og grønnsakssaftfaste kan det også være effektivt å bruke loppefrøskaller (psyllium) og bentonitt eller vulkansk leire for å rense særlig tarmveggene for belegg. Psyllium sveller opp i tarmen og demper sultfølelse og hjelper til å holde tarmsystemet i gang. Bentonitt har en særlig evne til å binde tungmetaller og giftstoffer og utskille dem i tarmen. I kombinasjon med denne fasteformen hører det med å gjøre grundige tarmskyllinger, og hvor enkelte opplever at 1/2 - 1 kg gammelt belegg som har sittet i tarmveggene blir skilt ut. Vanligvis bør den slags kurer utføres på særlige kursteder som har spesialisert seg på en slik metode. Vannfaste Å kun drikke kokt vann eller temperert vann er vannfaste. Dette er blant de mer radikale fasteformene, og ut over en dag er ikke for nybegynnere. De fleste bør eksperimentere med de litt lettere fastene før man begir seg i kast med vannfaste. Lysfaste Dietter og mat blir satt i et tankevekkende perspektiv når det er et faktum at flere mennesker lever helt uten mat, men ernærer seg på lys. Enkelte har gjort det over en periode på mange år. For eksempel den katolske nonnen Therese Neumann, som levde i forrige århundre i Tyskland, og enkelte yogier. Den australske kvinnen Jasmuheen lever slik og har ikke spist siden 1993. Flere hundre har fulgt hennes eksempel og anvisninger som bl.a. finnes i flere av hennes bøker, den mest kjente; "Living on Light". Dog ser ikke Jasmuheen det som et mål i seg selv ikke å spise, men er snarere en effekt av indre utvikling, og mental omprogrammering av kroppen som i følge henne er fullt mulig for de fleste. Den største forhindring er våre forestillinger om at det ikke er mulig. Normalt bør en slik faste ikke vare over 36 timer, og kun med langsom ned- og opptrapping. Lysfaste har mere åndelige hensikter og mål, hvor man fjerner alle forstyrrelser og kan oppleve utvidede bevidsthetstilstander. I fremtiden vil nok dette bli en stadig større del av vår virkelighet, og å leve på lys og kjærlighet kan bli et alminnelig kosthold. All mat er en omdannelse av lys, så hvorfor ikke gå direkte til kilden? Hva slags faste passer for hvem Hvis du er kraftig, kortvokst, vanligvis mer varm enn kald, fysisk aktiv, har overskudd av fett og en lang bakgrunn av kjøtt, fisk, egg, melk og søtsaker i kostholdet vil faste gjøre underverker. Du vil være en såkalt Kapha- eller grensende til Pitta type i følge ayurvedisk medisin, mer yang-type klassifisert ut fra kinesisk medisin, eller A-type ut fra vestlig medisin. Dette er den persontypen som tåler faste best, og som vanligvis trives med å faste. Her vil de mer radikale formene for faste som frukt- og grønnsakssaftfaster eller en ren vannfaste virke gunstig, og med lenger varighet på opp til 10 dager. For den mer skjøre typen, som er tynn, vanligvis mer kald og liker varme, er mer mental enn fysisk, har lite overskudd av fett og er vegetarianer er faste langt mindre attraktivt. Dette er en såkalt vata type eller mer yin. En slik person bør sjeldent faste mer enn i tre dager. Korte faster på en dag, eller kornfaster eller halvfaster på maksimum 10 dager er bedre. Dette er de to ytterlighetene og midt i mellom finnes pitta typen og den mer balanserte mellom yin og yang, og som kan velge litt friere mellom fasteformene, men bør likevel unngå ytterlighetene. Det viktigste med fasten er hvordan du bryter fasten. Som Bernhard Shaw også uttalte om faste; "Enhver idiot kan faste, det er kun en vis som kan bryte den." Så før en faste bør man ha et kosthold som fungerer i det daglige. Hvis ikke det er på plass, blir faste lett en skippertaksstrategi hvor farene for en jojo diet som svinger fra den ene ytterlighet til den andre er store. I en slik sammenheng kan faste være direkte skadelig, og det er dem som har dødd av å ha kastet seg over maten etter en lenger faste. Så faste bør ikke foretas før det er klarhet i hvordan man skal spise etter fasten. Og et balansert kosthold over lang tid er ofte langt sunnere enn halvdesperate periodiske faster. Dette er blant de største farene ved faste. Fordi det er en ekstrem kur, kan også reaksjonene etter på bli like ekstreme i negativ retning. Det krever selvdisiplin å gjennomføre alle former for faste, og det er viktig at man kjenner sin styrke og konstitusjon, før man går seg i kast med faste. Hvem fast ikke passer for - Personer med spiseforstyrrelser bør unngå alle former for faste, og konsentrere på å et sunt kosthold som fungerer over lang tid. - Gravide, ammende og barn bør ikke faste. - Alvorlig syke bør ikke faste uten veiledning. - Man bør vanligvis unngå lenger faster når det er kaldt. Hva man bør gjøre under en faste Selv om fordøyelsessystemet går i dvale og de indre organene får en grundig hvil er det ikke ensbetydende med at alt annet bør stanse opp. Normalt bør man holde seg aktiv under en faste. Man bør opprettholde moderat trening og fysisk aktivitet, men uten store anstrengelser. De mer radikale fastene lar seg sjeldent kombinere med arbeid eller andre aktiviteter som krever full tilstedeværelse. Også bør man være forsiktig med bilkjøring eller håndtering av farlige maskiner da reaksjonstiden ofte nedsettes en del under sterke faster. Ved faster hvor man ikke inntar fast føde bør man ta klyster minst en gang om dagen. 1-2 liter kroppsvarmt vann, evt. tilsatt kamille, tas inn i tykktarmen ved hjelp av en klysterbeholder med tilhørende slange. Det finnes forskjellige varianter fra en helt enkel klystersprøyte, til mer avanserte tarmskyllingssystemer. Colema Boards er særlig effektivt hvor man ligger ned under hele prosessen. Man kan også gå på en tarmrensningsklinikk og få utført "Colonics" el.lign. Dette er mer drastisk og bør utføres med forsiktighet særlig av mer svake personer. Denne måten å tømme tarmen på daglig hjelper effektivt på utskillelse av giftstoffer, og motvirker mange av utskillelsessymptomene som kvalme, hodepine og tretthet. Faste er en innadvendt periode for å pleie seg selv. Så andre aktiviteter som å motta massasje, gå turer, lese bøker, spille eller å lytte til musikk, meditere og nyte livet hører naturlig med i en slik tid. Ved lenger faster bør svake personer unngå langvarig bad, dusj og badstue. Dette kan virke sterkt svekkende. Man bør redusere seksuell aktivitet, i tillegg til å utvise en visst måtehold med hva man tar inn av lesestoff, fjernsyn og film. En faste bør alltid planlegges. Og jo lenger og mer omfattende faste, jo mer planlegging. Å mentalt innstille seg på å faste er viktig, og det virker ofte som kroppen oppfatter budskapet og rent fysisk innstiller seg på prosessen. Hvis man bestemmer seg for å faste et visst antall dager, men likevel bestemmer seg for å bryte fasten før tiden, er det ikke sikkert at kroppen reagerer like raskt som sinnet på en slik endring av planene. Å bryte fasten må også planlegges nøye, og det er den perioden av fasten som krever mest viljestyrke. Det er bedre å faste kortere slik at man har energi til denne viktige fasen av fasten. Jo mer gradvist man kan gå inn og ut av fasten jo bedre, og man bør bruke like lang tid på den overgangsperioden som selve fasten. Altså ved en 3 dagers faste, bør man ha minst en dag før og etter hvor man spiser seg ned og opp. Og ved 10 dagers faste, fem dager på hver side. Ved en dags faster, eller de mildere fasteformene er dette ikke nødvendig. Og et siste tips. Ved faste ikke tenk på mat. Husk å kultiver en holdning av ikke tilknytning, av mentalt å avstå fra mat, - det vil gjøre fasten mye lettere. Mine erfaringer med faste Da jeg på et legekontor 23 år gammel fikk konstatert reumatiske leddplager og begynnende psoriasis fant jeg raskt ut at noe måtte gjøres. Da det medisinske tilbudet ville gi alvorligere bivirkninger enn symptomene som skulle behandles begynte jeg derfor å søke etter løsninger andre steder. Helsekost var i sin spede begynnelse på denne tiden, men det fantes bøker inspirert av særlig erfaringene med faste- og råkostdieter som var særlig i skuddet i femti- og sekstiårene. Jeg fikk også kontakt med en person som hadde jobbet på helseheim og påtok seg å være min fasteveileder. Hun anbefalte meg å faste i 30 dager på frukt-, og grønnsakssaft, urteteer og grønnsaksavkok. Ung og desperat som jeg var kastet jeg meg ut i dette prosjektet med krum hals. Etter fire dager opphørte sultfølelsen og fasten gikk inn en roligere periode. En av de mest eksalterte opplevelsene i denne tiden var en tur i svømmehallen, hvor jeg var så heldig å ha bassenget helt for meg selv, og jeg opplevde å kunne svømme nærmest som en fisk, fullstendig uanstrengt og i lang tid, og nærmest ett med mine omgivelser. Andre stunder åpnet for dype meditative erfaringer uten at jeg hadde lært å meditere, men det oppstod av seg selv. Jeg hadde nettopp begynt å gjøre yoga, og jeg klarte å stå på hodet for første gang under fasten. Etter ti dager begynte varsellampene å lyse. Mine venner begynte å bli stadig mer bekymret for meg. Og selv om fastebøkene skrev at ens beste venner ofte var fastens verste fiender, lot jeg meg overtale til å begynne å spise igjen. Dette var i begynnelsen av desember måned, en lite gunstig tid å faste, og det gjorde det ikke lettere å bryte fasten. Og særlig ikke når min "veileders" kostanbefalinger var helt på jordet. Selv om alle reumatiske symptomer forsvant, fikk helsen likevel en knekk. Det tok tid å komme til krefter igjen, samt at det lille som var av psoriasis fikk plutselig en eksplosjonsartet spredning. Og det som til nå hadde vært et sekundært problem, var nå et hovedproblem. Det inspirerte likevel til en lenger faste et par måneder senere. Denne gangen satset jeg igjen på 30 dager, men uten min "villeder" denne gangen. Dette ble en meget vellykket faste, hvor jeg fikk masse energi og tilbrakte det meste av dagene gående lange fjellturer fra tidlig morgen til sent på ettermiddagen. Etter to uker virket det likevel som fasten stanset opp og det ikke skjedde mer. Men da jeg gikk på en forelesning to måneder før eksamen, og oppdaget at jeg ikke forstod hva det ble snakket om, på tross av at det var kjent stoff, var tiden inne for å "gå inn for landing." Og jeg begynte å spise igjen etter 23 dagers faste. Denne gangen brøt jeg fasten langt mer harmonisk, og med mer vekt på kornprodukter og kokt mat, og jeg bygget meg langsomt opp igjen. Jeg hadde et utrolig overskudd av energi i lang tid etterpå, og da høsten kom, et år etter min første diagnose var jeg så godt som symptomfri. Etter dette har jeg eksperimentert med mange former for faste og med mange gode resulterer både fysisk og mentalt. Men konklusjonen er at det er det daglige kostholdet som er det viktigste, og for min konstitusjon passer korte faster på en til tre dagers varighet best. Det ligger også en stor frihet i å faste. Det er er betryggende å kunne være sin egen lege, og vite at overfor de aller fleste lidelser og sykdommer står naturen alltid klar til å helbrede, og faste er en av mange muligheter.

Tips en venn / E- mail to a friend

Tilbake til artikler